ArtikkelsøkMest lest
|
Rettferdighet er ikke lenger noe mål for det amerikanske rettsystemetMiraTS - 19.01.2007
I nyhetene fra 19. januar 2007 kan vi lese at Pentagon nå godtar tilståelser gitt under tortur samt annenhånds vitneutsagn. Dette er et alvorlig slag mot menneskeverdet i et moderne samfunn.
Etter at verdenssamfunnet har godtatt Guantanamo-basen i mange år, tar amerikanske myndigheter nå neste steg i nedbrytingen av menneskeverd, menneskerettigheter og egen grunnlov. At det amerikanske rettsystemet nå godtar tortur og annenhånds informasjon som bevis ved rettsaker, undergraver prinsippene om likeverdighet og rettferdighet for alle.
Om tortur Et av de store problemene med tortur ved innhenting av informasjon, er selvsagt at den anklagede vil være tilbøyelig til å innrømme ting som ikke er tilfelle - ikke for å lyve, men for å slippe videre tortur. Tortur er også en svært alvorlig krenkelse og et meget skadelig inngrep på et menneskes sjel og kropp. Lover mot privatpersoner som utøver tortur mot medmennesker tilrår strenge straffer i alle verdens land. Tortur hører altså til de groveste former for krenkelse av menneskeverdet og av internasjonal rett. Tortur er et angrep på rettsstaten som har som prinsipp at borgerne bare kan straffes i henhold til lov og dom. Om annenhånds informasjon Et alvorlig problem med annenhånds informasjon (omtalt som "hearsay" i Pentagons pressemelding) er at den per definisjon ikke er etterettelig. Det kreves ikke at en konkret person holdes ansvarlig for et utsagn. En megetsigende norsk oversettelse av "hearsay" er "sladder". Å bruke annenhånds informasjon som bevis strider mot allmen rettferdighetssans og FNs menneskerettskonvensjons artikkel 10: "Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes,og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres." Hvis den anklagede skal holdes ansvarlig for påståtte meninger og handlinger, må det også kunne forutsettes at anklagerne holdes ansvarlige. Hva er fordelen med å betrakte individet som ukrenkelig og med medfødte rettigheter? For å skjønne poenget med menneskerettigheter er det nyttig å peke på noen milepæler i menneskeverdets historie. Man kan se for seg at for en tidlig versjon av menneskeapen gjaldt den sterkestes rett. Den som hadde de største kreftene hadde lov til å gjøre hva som helst mot svakere individer. I dette samfunnet var et individ uten maktmidler intet verd. Etterhvert som kultur og sosialt samspill utviklet seg, kom det også regler for hvordan samspillet skulle foregå. Slike regler var oftest avhengig av slektskap og status, og tok lite hensyn til tanken om individuelle rettigheter og menneskeverd. Et eksempel på et slikt samfunn er vikingenes ættesamfunn. Slektene opprettholdt samfunnets orden, og slektsløse mennesker kunne ikke forsvare seg mot urettferdighet. Andre eksempler er kastesamfunnet i India, vendettasystemet i Italia eller begrepet om "slektens ukrenkelige ære" i mange arabiske samfunn. Tanken om et allmengyldig lovverk dukker etterhvert opp i de fleste kultursamfunn. I 1274 ferdigstilte Magnus Lagabøte et felles lovverk for hele Norge. Selv om det fortsatt fantes mange forbehold, kan vi se at tanken om allmengyldighet begynner å bli en godtatt og foretrukket ide. Selv uten en våpenfør slekt kunne nå anerkjente borgere oppnå rettferdighet gjennom å prøve tvister for en uavhengig domstol. Idéen om et allmengyldig lovverk bringer menneskeheten over i moderne tidsalder. Etterhvert har vi sett at stadig nye grupper mennesker har fått anerkjent menneskeverd og rettigheter som medfødte egenskaper. Eksempler som de fleste kjenner er avskaffelsen av det franske adelsskapets særskilte rettigheter (den franske revolusjon), avskaffelse av slaveriet, anerkjennelsen av kvinners stemmerett, anerkjennelse av at f.eks. jøder, sigøynere og samer er likeverdige medmennesker, anerkjennelse av barns rettigheter o.s.v. Fordelen for deg som menneske i en moderne verden er at det er dine egne handlinger som avgjør hvilken livskvalitet du oppnår, ikke medfødt status eller fysiske og mentale egenskaper. Dette gir hver enkelt av oss en frihet som vi bør feire og forsvare! Flere høydepunkter fra menneskerettighetenes historie For rundt 3700 år siden lot den babylonske kongen Hammurapi skrive ned lovene som skulle gjelde i hans rike. Resultatet var den eldste skriftlige lovsamlingen vi vet om i dag. Selv om Hammurapis lover er best kjent for sin strenghet, til og med brutalitet, var det et stort framskritt at samfunnets regler ble slått fast og ikke lenger kunne tolkes vilkårlig av embetsmennene. Siden har menneskehetens historie også vært en historie om hvordan reglene for samfunnslivet ble stadig mer nøyaktige, og hvordan loven, som gjaldt for alle (etter hvert til og med for makthaverne), fikk stadig mer betydning overfor rå fysisk makt. Da opprørske engelske adelige i 1215 tvang kong Johan til å godkjenne det som senere ble kjent som Magna Carta, innholdt dette dokumentet allerede så moderne ideer som at ingen skal arresteres eller fengsles uten lovlig grunn. Idéen om at alle mennesker har de samme grunnleggende rettighetene, som selv ikke statens eller samfunnets ledere kan bryte, er vesentlig et resultat av den europeiske opplysningstiden. Det var i denne epoken at de første moderne menneskerettighetsdokumentene ble laget i England, USA og Frankrike. På 1800-tallet ble tanken tatt opp i en rekke andre land. Også den norske grunnloven av 1814 har en egen del om menneskerettigheter. Fram til1948 hadde erklæringer og lover om menneskerettigheter bare gyldighet innenfor landets grenser, og man kunne bare benytte seg av dem hvis den som hadde makten i landet tillot det. Først etter de dramatiske bruddene på menneskerettighetene som verden var vitne til under 2. verdenskrig, ble det klart at fred ikke kunne sikres hvis menneskerettighetene ikke ble beskyttet på et internasjonalt nivå. Det var derfor den nydannede organisasjonen, de Forente Nasjoner, med mandat om å sikre fred i verden, gjorde det til en av sine første oppgaver å heve beskyttelsen av menneskerettighetene opp på et internasjonalt nivå. Den 10. desember 1948 (som siden har blitt markert som verdens menneskerettighetsdag) kunngjorde FN sin Verdenserklæring om menneskerettighetene. Denne nye erklæringen fastslo for første gang at alle mennesker i hele verden hadde de samme grunnleggende rettighetene, og at hele det internasjonale samfunnet hadde et felles ansvar for å virkeliggjøre og beskytte disse rettighetene. Verdenserklæringen, som er en del av FNs "grunnlov" og dermed akseptert av alle medlemsland (dvs. av nesten alle land i verden), består av 30 artikler som definerer de grunnleggende rettighetene verdens ledere kunne bli enige om i 1948. Kilder
Pentagons pressemelding om nye regler for rettsbevis fra 18. januar 2007:
Dagbladets reportasje om Pentagons nye regler for avhør, fra 19. januar 2007 - " Tvangsavhør kan felle terrormistenkte":
Amnesty International om tortur:
Amnesty International om menneskeverdets historie:
Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776:
Den europeiske menneskerettskonvensjon:
De Forente Nasjoners Verdenserklæringen om Menneskerettighetene:
"Artikkel 10. |
