Vi er alle skyldige til det motsatte er bevist

Tormod Nygård - 05.12.2006 For å forhindre kriminalitet har myndighetene bestemt seg for å lagre all teletrafikkdata. Dette betyr at informasjon om alle telefonsamtaler man tar blir registrert og lagret slik at myndighetene i ettertid kan kontrollere hva man har gjort. De skal også overvåke bruk av e-post og oppkoblinger til internett. Våre bevegelser og vaner skal nå sirlig registreres og lagres i mange år.

Vi er i ferd med å bevege oss bort fra et samfunn der vi kan bevege oss fritt, med en argumentasjon om at det skal gjøre oss tryggere.

Men vi blir ikke tryggere, heller motsatt. At noen overvåker oss gjør oss ikke tryggere. Det gjør oss mindre trygge. Når våre bevegelser registreres og lagres kan de settes sammen for å brukes mot oss. Det at vi er under konstant overvåking truer både ytringsfriheten og din personlige frihet.

Tiltakene som nå settes i verk stopper dessverre ikke de kriminelle, men plager kun de lovlydige. Kriminelle vil rett og slett unngå kommunikasjonskanaler som er overvåket. De som blir overvåket er de som ikke har noe å skjule, og disse er det ingen grunn til å overvåke.

Uskyldspresumpsjonen sier, i all enkelhet, at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Den siste tids utvikling tyder på at man går vekk i fra dette prinsippet. I dag er hele befolkningen under mistanke, ellers ville det ikke vært nødvendig å overvåke hele befolkningen. Dette er et signal fra myndighetene om at befolkningen ikke er til å stole på.

Det burde være et ufravikelig krav at man er mistenkt for å ha gjort noe galt før man settes under overvåking. En skummel utvikling er at man nå diskuterer tiltak og virkemidler i etterforsknings- og kriminalitetsbekjempelse som rammer hele eller store deler av befolkningen, uansett hvor skyldig eller uskyldig man er.

Menneskerettigheter blir satt til side for myndighetenes ide om total kontroll over befolkningen. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 sier at man har rett til fortrolig kommunikasjon. Vi er nå i ferd med å miste denne retten. Det er en forutsetning for et fritt samfunn at man kan kommunisere fritt. Kan man ikke kommunisere fritt bor man ikke i et fritt samfunn. En frihet vi står i fare for å miste.

Det er lett å glemme at frihet koster. Det er på tide å si i fra til myndighetene at vi ikke godtar å leve i et samfunn uten frihet.

Vi er ikke frie dersom vi ikke har mulighet til å trå feil.